Bokmålsordboka
skalk 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skalk | skalken | skalker | skalkene |
Opphav
egentlig ‘stump, kloss’Betydning og bruk
- endestykke, endeskive
Eksempel
- brødskalk, osteskalk
- svart, stiv hatt med rund pull