Bokmålsordboka
sjevre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sjevre | sjevrer | sjevra | har sjevra | sjevr!sjevre! |
sjevret | har sjevret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sjevra + substantiv | sjevra + substantiv | den/det sjevra + substantiv | sjevra + substantiv | sjevrende |
sjevret + substantiv | sjevret + substantiv | den/det sjevrede + substantiv | sjevrede + substantiv | |
den/det sjevrete + substantiv | sjevrete + substantiv |
Opphav
engelsk shiver ‘skjelve, blafre’Betydning og bruk
slå fram og tilbake, blafre
Eksempel
- seilene sjevret i vinden