Bokmålsordboka
sjeté, sjete
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjete | sjeteen | sjeteer | sjeteene |
| en sjeté | |||
| sjetéen | sjetéer | sjetéene | |
Uttale
sjeteˊOpphav
av fransk jetée, av jeter ‘kaste’Betydning og bruk
demning som beskytter et havneinnløp eller regulerer et elveløp