Bokmålsordboka
sjanker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sjanker | sjankeren | sjankere | sjankerne |
sjankresjankrer | sjankrene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin cancer ‘kreft’Betydning og bruk
sår som opptrer ved venerisk sykdom
Faste uttrykk
- bløt sjankersår, som kjennes bløtt å ta på, ved smittsom kjønnssykdom
- hard sjankersår med hard konsistens på kjønnsorganene ved syfilis