Bokmålsordboka
sjakre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sjakre | sjakrer | sjakra | har sjakra | sjakr!sjakre! |
sjakret | har sjakret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sjakra + substantiv | sjakra + substantiv | den/det sjakra + substantiv | sjakra + substantiv | sjakrende |
sjakret + substantiv | sjakret + substantiv | den/det sjakrede + substantiv | sjakrede + substantiv | |
den/det sjakrete + substantiv | sjakrete + substantiv |
Opphav
gjennom tysk; fra hebraisk sachar ‘kjøpe, bestikke’Betydning og bruk
drive småhandel, lure
Faste uttrykk
- sjakre medby fram mot betaling eller fordel