Bokmålsordboka
bekvem
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| bekvem | bekvemt | bekvemme | bekvemme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| bekvemmere | bekvemmest | bekvemmeste |
Uttale
bekvemˊmOpphav
fra lavtysk ‘som kommer beleilig’; jamfør norrønt kvæmr ‘som kommer, kan komme’Betydning og bruk
Eksempel
- bekvemt tøy;
- finne en bekvem sittestilling;
- avgjørelsen kom på et bekvemt tidspunkt
- brukt som adverb
- sitte bekvemt;
- gjøre det enkelt og bekvemt å reise kollektivt;
- være bekvem med situasjonen;
- hun følte seg ikke bekvem med avgjørelsen