Bokmålsordboka
sik 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en sik | siken | siker | sikene |
hunkjønn | ei/en sik | sika |
Opphav
samme opprinnelse som III síkBetydning og bruk
liten myr med sivende vann