Bokmålsordboka
sidestille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sidestille | sidestiller | sidestilte | har sidestilt | sidestill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sidestilt + substantiv | sidestilt + substantiv | den/det sidestilte + substantiv | sidestilte + substantiv | sidestillende |
Betydning og bruk
- i grammatikk: sette ord eller setninger etter hverande som parallelle ledd
- brukt som adjektiv:
- ‘kasta’ og ‘kastet’ er sidestilte former