Bokmålsordboka
bekmørke
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bekmørke | bekmørket | bekmørker | bekmørkabekmørkene |
Betydning og bruk
mørke (1, 1) så svart som bek;
jamfør bekmørk
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bekmørke | bekmørket | bekmørker | bekmørkabekmørkene |