Bokmålsordboka
sesse
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sesse | sesser | sessa | har sessa | sess! |
sesset | har sesset | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
sessa + substantiv | sessa + substantiv | den/det sessa + substantiv | sessa + substantiv | sessende |
sesset + substantiv | sesset + substantiv | den/det sessede + substantiv | sessede + substantiv | |
den/det sessete + substantiv | sessete + substantiv |
Opphav
norrønt sissaBetydning og bruk
- anvise sitteplass, plassere
- refleksivt: ta sete, sette seg
Eksempel
- de sesset seg rundt bordet