Bokmålsordboka
servitutt
іменник чоловічий або середній
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en servitutt | servitutten | servitutter | servituttene |
| середній | et servitutt | servituttet | servituttservitutter | servituttaservituttene |
Походження
gjennom tysk; fra latin, av servus ‘slave, trell’Значення та вживання
heftelse på fast eiendom som innskrenker en eiers rett til fritt å bestemme over sin egen eiendom
Приклад
- ifølge et servitutt har naboene rett til vei over tomta