Bokmålsordboka
sepoy
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sepoy | sepoyen | sepoyer | sepoyene |
Uttale
siˊpåiOpphav
gjennom engelsk, fra persisk ‘soldat’Betydning og bruk
om eldre forhold: indisk soldat som gjorde tjeneste for en europeisk kolonimakt, særlig i den britiske hæren i India