Bokmålsordboka
bekjentgjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bekjentgjøre | bekjentgjør | bekjentgjorde | har bekjentgjort | bekjentgjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bekjentgjort + substantiv | bekjentgjort + substantiv | den/det bekjentgjorte + substantiv | bekjentgjorte + substantiv | bekjentgjørende |
Opphav
jamfør bekjent (2 og bekjentgjørelseBetydning og bruk
Eksempel
- arrangøren bekjentgjør kurset ved annonser og oppslag;
- det bekjentgjøres med dette at …;
- bekjentgjøre sin anger