Bokmålsordboka
selvmotsigende, sjølmotsigende
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvmotsigende | selvmotsigende | selvmotsigende | selvmotsigende |
| sjølmotsigende | sjølmotsigende | sjølmotsigende | sjølmotsigende |
Betydning og bruk
som motsier seg selv;
som innbyrdes ikke lar seg forene
Eksempel
- de kom med selvmotsigende påstander