Bokmålsordboka
selvfølgelighet
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en selvfølgelighet | selvfølgeligheten | selvfølgeligheter | selvfølgelighetene |
| жіночий | ei/en selvfølgelighet | selvfølgeligheta | ||
Значення та вживання
- det å falle av seg selv;en helt naturlig ting
Приклад
- tillit er ingen selvfølgelighet;
- hun spilte det vanskelige stykket med den største selvfølgelighet
- noe alle vet;banal påstand
Приклад
- artikkelen var full av selvfølgeligheter