Bokmålsordboka
selvforskyldt, sjølforskyldt
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| selvforskyldt | selvforskyldt | selvforskyldte | selvforskyldte |
| sjølforskyldt | sjølforskyldt | sjølforskyldte | sjølforskyldte |
Значення та вживання
som en selv er skyld i
Приклад
- ulykken var selvforskyldt