Bokmålsordboka
selvforskyldt, sjølforskyldt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
selvforskyldt | selvforskyldt | selvforskyldte | selvforskyldte |
sjølforskyldt | sjølforskyldt | sjølforskyldte | sjølforskyldte |
Betydning og bruk
som en selv er skyld i
Eksempel
- ulykken var selvforskyldt