Bokmålsordboka
selvfornekter, sjølfornekter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en selvfornekter | selvfornekteren | selvfornektere | selvfornekterne |
en sjølfornekter | sjølfornekteren | sjølfornektere | sjølfornekterne |