Bokmålsordboka
selvfordypelse, sjølfordypelse
substantiv hankjønn
selvfordyping, sjølfordyping
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en selvfordypelse | selvfordypelsen | selvfordypelser | selvfordypelsene |
| en selvfordyping | selvfordypingen | selvfordypinger | selvfordypingene | |
| en sjølfordypelse | sjølfordypelsen | sjølfordypelser | sjølfordypelsene | |
| en sjølfordyping | sjølfordypingen | sjølfordypinger | sjølfordypingene | |
| hunkjønn | ei/en selvfordyping | selvfordypinga | selvfordypinger | selvfordypingene |
| ei/en sjølfordyping | sjølfordypinga | sjølfordypinger | sjølfordypingene | |
Betydning og bruk
det å fordype seg i seg selv