Bokmålsordboka
beit 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beit | beiten | beiter | beitene |
| hunkjønn | ei/en beit | beita | ||
Opphav
samme opprinnelse som beit (1Faste uttrykk
- i beiti en vanskelig situasjon;
i knipe- komme i beit;
- sette noen i beit;
- han er aldri i beit for svar;
- være i beit for penger