Bokmålsordboka
selvberget, selvberga, sjølberget, sjølberga
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| selvberga | selvberga | selvberga | selvberga |
| selvberget | selvberget | selvbergede | selvbergede |
| selvbergete | selvbergete | ||
| sjølberga | sjølberga | sjølberga | sjølberga |
| sjølberget | sjølberget | sjølbergede | sjølbergede |
| sjølbergete | sjølbergete | ||
Значення та вживання
som kan greie seg selv;
Приклад
- vi er ikke selvberget når det gjelder mat