Bokmålsordboka
selskapelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selskapelig | selskapelig | selskapelige | selskapelige |
Betydning og bruk
- som gjerne søker selskap med andre
Eksempel
- en selskapelig natur;
- være selskapelig anlagt
- som har preg av selskap, festlig
Eksempel
- en selskapelig sammenkomst
- som passer for, er preget av selskapslivet
- ha mange selskapelige talenter;
- føre et selskapelig liv;
- leve selskapelig