Bokmålsordboka
selot
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en selot | seloten | seloter | selotene |
Походження
fra gresk, av zelotes ‘ivrig, nidkjær’, etter Simon seloten i Bibelen, tilhenger av en jødisk sekt som ville avskaffe romerveldet i Palestina med voldЗначення та вживання
person som tror blindt på noe og er svært ivrig;