Bokmålsordboka
seise
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å seise | seiser | seisa | har seisa | seis! |
| seiset | har seiset | |||
| seiste | har seist |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| seisa + іменник | seisa + іменник | den/det seisa + іменник | seisa + іменник | seisende |
| seiset + іменник | seiset + іменник | den/det seisede + іменник | seisede + іменник | |
| den/det seisete + іменник | seisete + іменник | |||
| seist + іменник | seist + іменник | den/det seiste + іменник | seiste + іменник | |
Походження
gjennom lavtysk og nederlandsk; av engelsk seize ‘gripe’Значення та вживання
- stryke lim- eller lakkløsning på flater som skal males
- i sjømannsspråk: binde fast, surre