Bokmålsordboka
seiglivet, seigliva
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| seigliva | seigliva | seigliva | seigliva |
| seiglivet | seiglivet | seiglivede | seiglivede |
| seiglivete | seiglivete | ||
Betydning og bruk
som det er vanskelig å få drept eller tatt knekken på
Eksempel
- katten er seiglivet;
- seiglivet fordommer