Bokmålsordboka
seierrik
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
seierrik | seierrikt | seierrike | seierrike |
Betydning og bruk
som (ofte) vinner i strid, konkurranse eller lignende;
som har vunnet seier
Eksempel
- han gikk seierrik ut av konkurransen;
- et seierrikt krigstog