Bokmålsordboka
seid
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en seid | seiden | seider | seidene |
Opphav
norrønt seiðrBetydning og bruk
om norrøne forhold: magi (1), trolldom (1)
Eksempel
- det var flest kvinner som utførte seid