Bokmålsordboka
savne, sakne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sakne | sakner | sakna | har sakna | sakn!sakne! |
| saknet | har saknet | |||
| å savne | savner | savna | har savna | savn! |
| savnet | har savnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sakna + substantiv | sakna + substantiv | den/det sakna + substantiv | sakna + substantiv | saknende |
| saknet + substantiv | saknet + substantiv | den/det saknede + substantiv | saknede + substantiv | |
| den/det saknete + substantiv | saknete + substantiv | |||
| savna + substantiv | savna + substantiv | den/det savna + substantiv | savna + substantiv | savnende |
| savnet + substantiv | savnet + substantiv | den/det savnede + substantiv | savnede + substantiv | |
| den/det savnete + substantiv | savnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt sakna; beslektet med sake (3Betydning og bruk
- være uten;mangle
Eksempel
- ikke savne noe;
- vi savner et teater her i byen
- oppdage at en har mistet noe, at noe er borte
Eksempel
- savne lommeboka si;
- to mann er savnet i fjellet
- brukt som substantiv:
- de savnede er funnet i god behold
- kjenne (smertelig) lengsel etter noe(n)
Eksempel
- savne selskap;
- være dypt savnet