Bokmålsordboka
savle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å savle | savler | savla | har savla | savl!savle! |
savlet | har savlet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
savla + substantiv | savla + substantiv | den/det savla + substantiv | savla + substantiv | savlende |
savlet + substantiv | savlet + substantiv | den/det savlede + substantiv | savlede + substantiv | |
den/det savlete + substantiv | savlete + substantiv |
Opphav
sammenheng med sabbe (2Betydning og bruk
- spise, røyke eller snakke slik at en sikler
- snakke ordrikt og selvtilfreds