Bokmålsordboka
sammenkrøket, sammenkrøkt
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
sammenkrøket | sammenkrøket | sammenkrøkede | sammenkrøkede |
sammenkrøkete | sammenkrøkete | ||
sammenkrøkt | sammenkrøkt | sammenkrøkte | sammenkrøkte |
Betydning og bruk
som er krøket sammen;
Eksempel
- ligge sammenkrøket;
- en sammenkrøket bjørk