Bokmålsordboka
sambeite
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et sambeite | sambeitet | sambeiter | sambeitasambeitene |
Opphav
av sam- og beite (2Betydning og bruk
- beite (2, 1) på felles beitemark
- det at hann- og hunndyr eller ulike dyreslag beiter sammen
Eksempel
- ku og sau på sambeite gir god pleie av kulturlandskapet