Bokmålsordboka
sage
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sage | sager | saga | har saga | sag! |
sagde | har sagd | |||
saget | har saget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
saga + substantiv | saga + substantiv | den/det saga + substantiv | saga + substantiv | sagende |
sagd + substantiv | sagd + substantiv | den/det sagde + substantiv | sagde + substantiv | |
saget + substantiv | saget + substantiv | den/det sagede + substantiv | sagede + substantiv | |
den/det sagete + substantiv | sagete + substantiv |
Betydning og bruk
- skjære eller kappe med sag (1)
Eksempel
- sage ved;
- de sagde tømmer
- lage en lyd som minner om en sag når den skjærer
Eksempel
- han satt og sagde på en fele;
- tiuren sagde og klunket
Faste uttrykk
- sage oppdele opp med sag
- sage over grenen en selv sitter påødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv