Bokmålsordboka
sabotere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sabotere | saboterer | saboterte | har sabotert | saboter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sabotert + substantiv | sabotert + substantiv | den/det saboterte + substantiv | saboterte + substantiv | saboterende |
Opphav
fra fransk ‘arbeide tregt, med ulyst’, av sabot ‘tresko, hemsko’, opprinnelig ‘ødelegge ved treskotramp’Betydning og bruk
drive sabotasje;
ødelegge, forhale eller unnlate å gjøre eller følge opp noe
Eksempel
- alle de ansatte saboterer de nye bestemmelsene;
- styret saboterte hele saken