Bokmålsordboka
røykteppe, røkteppe
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et røkteppe | røkteppet | røktepper | røktepparøkteppene |
| et røykteppe | røykteppet | røyktepper | røyktepparøykteppene |
Значення та вживання
tett dekke av røyk (2, 1)
Приклад
- storbrannen førte til at det lå et røykteppe over byen
Фіксовані вирази
- legge et røykteppedekke til en sak eller et forhold;
røyklegge, tåkelegge- de la et røykteppe som skulle skjule hva de egentlig planla