Bokmålsordboka
røykstue, røkstue, røykstove, røkstove
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en røkstove | røkstoven | røkstover | røkstovene |
| en røkstue | røkstuen | røkstuer | røkstuene | |
| en røykstove | røykstoven | røykstover | røykstovene | |
| en røykstue | røykstuen | røykstuer | røykstuene | |
| hunkjønn | ei/en røkstove | røkstova | røkstover | røkstovene |
| ei/en røkstue | røkstua | røkstuer | røkstuene | |
| ei/en røykstove | røykstova | røykstover | røykstovene | |
| ei/en røykstue | røykstua | røykstuer | røykstuene | |
Betydning og bruk
om eldre forhold: enetasjes stue (1, 1) med røykovn eller åre der røyken blir sluppet ut gjennom en ljore i taket;