Bokmålsordboka
røyke, røke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røke | røker | røket | har røket | røk! |
| røkte | har røkt | |||
| å røyke | røyker | røyka | har røyka | røyk! |
| røykte | har røykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| røket + substantiv | røket + substantiv | den/det røkede + substantiv | røkede + substantiv | røkende |
| den/det røkete + substantiv | røkete + substantiv | |||
| røkt + substantiv | røkt + substantiv | den/det røkte + substantiv | røkte + substantiv | |
| røyka + substantiv | røyka + substantiv | den/det røyka + substantiv | røyka + substantiv | røykende |
| røykt + substantiv | røykt + substantiv | den/det røykte + substantiv | røykte + substantiv | |
Opphav
norrønt reykjaBetydning og bruk
- behandle en matvare med røyk (2, 1) for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre
Eksempel
- røyke kjøtt
- dampe på pipe, sigarett eller sigar
Eksempel
- røyke hasj;
- han røykte pipe
Faste uttrykk
- røyke som en skorsteinrøyke svært mye
- røyke ut
- drive ut med røyk
- tvinge noen til å komme fram med sannheten