Bokmålsordboka
begi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å begi | begir | begabegav | har begitt | begi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| begitt + substantiv | begitt + substantiv | den/det begitte + substantiv | begitte + substantiv | begiende |
Uttale
bejiˊOpphav
fra lavtyskFaste uttrykk
- begi seg
- dra av sted;
reise- begi seg i vei;
- begi seg ut på en reise;
- begi seg inn i det ukjente
- i overført betydning: våge seg på;
gi seg i kast med- aksjehandel vil jeg nødig begi meg ut på;
- hun ville ikke begi seg inn på spekulasjoner