Bokmålsordboka
rølpete, rølpet
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
rølpet | rølpet | rølpete | rølpete |
rølpete | rølpete |
Opphav
jamfør i dialekter rølp, rolp ‘(uskikkelig) unggutt, tøv, vas’ og rølpe, rolpe ‘arbeide slurvete’Betydning og bruk
uvøren
Eksempel
- kle seg rølpete;
- rølpete oppførsel