Bokmålsordboka
røkkel
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et røkkel | røkkelet | røkkelrøkler | røklarøklene |
Opphav
samme opprinnelse som rukkelBetydning og bruk
i bestemt form: hopen, de mange
Eksempel
- den ene mot røkla;
- hele røkla