Bokmålsordboka
rytter
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en rytter | rytteren | ryttere | rytterne |
Походження
fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’, sammenheng med rute (2Значення та вживання
- en som rir på en hest
Приклад
- være en flink rytter
- om eldre forhold: person som gjør krigstjeneste til hest;
Приклад
- nesten 300 ryttere fullførte sykkelløpet
- brukt som etterledd i sammensetninger om person som er opptatt av at ting som gjøres på en spesiell måte
- i ord som
- paragrafrytter
- prinsipprytter
- liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning;jamfør takrytter