Artikkelside

Bokmålsordboka

rutine

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en rutinerutinenrutinerrutinene

Opphav

fra fransk opprinnelig ‘kunnskap om ruten’

Betydning og bruk

  1. ferdighet eller dyktighet oppnådd ved øvelse;
    erfaring, øvelse;
    jamfør rutinert
    Eksempel
    • hun har den rutinen vi trenger på laget;
    • det er viktig å opparbeide seg en rutine
  2. plan en følger regelmessig eller i bestemte situasjoner;
    fast måte å gjøre noe på
    Eksempel
    • de hadde faste rutiner for rengjøring;
    • kontoret må få bedre rutiner for saksbehandling;
    • rutinen var å sove i seks timer og arbeide i seks
  3. ytre, mekanisk ferdighet;
    mekanisk, automatisert handling eller oppførsel;
    Eksempel
    • arbeidet er blitt ren rutine;
    • hun hadde en fast rutine hver morgen
  4. i IT: samling instrukser i et datamaskinprogram