Bokmålsordboka
rustbehandle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rustbehandle | rustbehandler | rustbehandla | har rustbehandla | rustbehandl!rustbehandle! |
| rustbehandlet | har rustbehandlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rustbehandla + substantiv | rustbehandla + substantiv | den/det rustbehandla + substantiv | rustbehandla + substantiv | rustbehandlende |
| rustbehandlet + substantiv | rustbehandlet + substantiv | den/det rustbehandlede + substantiv | rustbehandlede + substantiv | |
| den/det rustbehandlete + substantiv | rustbehandlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
påføre eller sette inn med et stoff som beskytter mot rust (2, 1)