Bokmålsordboka
rundkirke
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rundkirke | rundkirken | rundkirker | rundkirkene |
| hunkjønn | ei/en rundkirke | rundkirka | ||
Betydning og bruk
kirke med rundt grunnplan, særlig fra oldkirkelig og bysantinsk tid