Bokmålsordboka
befordring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en befordring | befordringen | befordringer | befordringene |
hunkjønn | ei/en befordring | befordringa |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en befordring | befordringen | befordringer | befordringene |
hunkjønn | ei/en befordring | befordringa |