Bokmålsordboka
rullere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å rullere | rullerer | rullerte | har rullert | ruller! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| rullert + іменник | rullert + іменник | den/det rullerte + іменник | rullerte + іменник | rullerende |
Походження
fra fransk, beslektet med rulle (1; jamfør rullerendeЗначення та вживання
- sette i gang på nytt;la sirkulere
Приклад
- rullere kommuneplanen
- gå på omgang
Приклад
- ledervervet rullerer mellom medlemmene;
- 20 personer som rullerer på å være mannskap