Bokmålsordboka
rukke 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rukke | rukken | rukker | rukkene |
| hunkjønn | ei/en rukke | rukka | ||
Opphav
norrønt hrukkaBetydning og bruk
Eksempel
- ha rukker i ansiktet