Bokmålsordboka
rufsete, rufset
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| rufset | rufset | rufsete | rufsete |
| rufsete | rufsete | ||
Значення та вживання
- uflidd, ustelt;
Приклад
- være rufsete på håret;
- rufsete hager
- uten system og orden;unøyaktig
Приклад
- rufsete forsvarsspill og ineffektivt angrepsspill
Приклад
- vanke i et rufsete miljø;
- ha rufsete moral