Bokmålsordboka
rotunde
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rotunde | rotunden | rotunder | rotundene |
Opphav
fra latin, av rotundus ‘rund’Betydning og bruk
- rund (del av) bygning
- rund plass
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rotunde | rotunden | rotunder | rotundene |