Bokmålsordboka
rotte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rotte | rotten | rotter | rottene |
| hunkjønn | ei/en rotte | rotta | ||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- altetende gnager av slekta Rattus med spiss nese, utstående ører og nesten hårløs hale
- brukt nedsettende om slu eller stakkarslig person
Eksempel
- han var en upålitelig rotte
Faste uttrykk
- rottene forlater det synkende skipet(dårlige) venner svikter og trekker seg unna når det begynner å gå dårlig
- ta rotta påknekke (2, 3), overvinne;
sette ut av spill