Bokmålsordboka
befinne
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å befinne | befinner | befant | har befunnet | befinn! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| befunnen + іменникbefunnet + іменник | befunnet + іменник | den/det befunne + іменник | befunne + іменник | befinnende |
Вимова
befinˊneПоходження
fra lavtysk ‘finne, se, oppdage’Фіксовані вирази
- befinne seg
- oppholde seg;
være (på et sted eller i en situasjon)- alle som befant seg i huset, ble reddet;
- blant passasjerene befant det seg en lege;
- befinne seg i en vanskelig situasjon
- føle seg;
trives- befinne seg bra;
- hun befant seg ikke vel i den rollen