Bokmålsordboka
befinne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å befinne | befinner | befant | har befunnet | befinn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| befunnen + substantivbefunnet + substantiv | befunnet + substantiv | den/det befunne + substantiv | befunne + substantiv | befinnende |
Uttale
befinˊneOpphav
fra lavtysk ‘finne, se, oppdage’Faste uttrykk
- befinne seg
- oppholde seg;
være (på et sted eller i en situasjon)- alle som befant seg i huset, ble reddet;
- blant passasjerene befant det seg en lege;
- befinne seg i en vanskelig situasjon
- føle seg;
trives- befinne seg bra;
- hun befant seg ikke vel i den rollen