Bokmålsordboka
rispe 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rispe | risper | rispa | har rispa | risp! |
| rispet | har rispet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| rispa + substantiv | rispa + substantiv | den/det rispa + substantiv | rispa + substantiv | rispende |
| rispet + substantiv | rispet + substantiv | den/det rispede + substantiv | rispede + substantiv | |
| den/det rispete + substantiv | rispete + substantiv | |||
Opphav
norrønt rispaBetydning og bruk
- lage risp (2) eller rift;
Eksempel
- rispe i bordplata med en kniv
Eksempel
- rispe løv